Sarandavår 2024 - 5

Vi har hjemkommet fra tur og reise. For én uke siden hadde vi en ganske kjedelig hjemreise, men det kommer jeg tilbake til på slutten. Nå skal jeg konsentrere meg om siste delen av turen, og gjøre ferdig et notat i minneboka, som ble påbegynt for omtrent to uker siden. Og dette notatet kan nok bli langt....

Et lite sannhetens ord!

En dag ba naboen meg med til Fier. Det har seg nemlig slik at gode flerpossisjons terrassestoler ikke er hyllevare i Saranda, og om man da føler et stort og inderlig behov for akkurat slike stoler, ja da er en av mulighetene å reise en tur til Jysk. Og den nærmeste Jysk-butikken ligger i Fier, som er Albanias syvende største by med sine rundt 60.000 innbyggere, og ligger ca 2 timers kjøring nordover fra Saranda. Bil leide vi hos Fatos, en nesten helt ny og stor Ford som vi heldigvis fikk helskinnet både frem og tilbake. Og turen gikk greit, med flere stopp på forskjellige møbelbutikker. Det ble også en liten men humpete avstikker på en ganske hullete grusvei. Akkurat det kan vi takke Google for, som tok oss på en liten omvei, på leting etter en stor møbelbutikk. Men ved å snegle oss fram i siksak kom vi oss veldig greit forbi dette hinderet, uten skade på hverken bil eller passasjerer. 

Møbelbutikken fant vi også, den lå helt inntil hovedveien så vi hadde absolutt ikke trengt den avstikkeren. Men det ble jo en fin opplevelse av det i alle fall. Og møbelbutikken, den var enorm. Den hadde bare ikke det vi så etter. Men de kunne levere hva som helst, på bestilling, på 5 dager.

Og stoler ble det, og med matchende sett puter, og et flott bord ble det også. Prisene på Jysk i Albania er vel ikke så langt fra prisene i Norge, men så får man i alle fall det man ønsker. Etter hvert så følte vi at vi måtte ha oss en lunch før vi fortsatte turen, valget falt på Albes, her er det god mat til gode priser.

På veien sørover fra Fier ser vi alltid mange som selger frukt og grønt. Det er kanskje ikke så rart, dette området er fruktbart, og her er det mange som produserer med drivhus og plast. Og de står som perler på en snor langs veien og prøver å få solgt produktene sine. Akkurat på den tiden vi var der var det jordbær som var det store, og vi måtte jo få med oss noen kurver. De ble solgt i halvkilos plaskurver for 200 lek (ca 22 nok.), og for 8 kurver betalte vi 1.500 lek, noe både vi og selgeren var fornøyd med. Så da blir det hjem for å sylte litt!

På turen hjem ble det litt morsomt da vi nærmet oss Tepelene, plutselig måtte vi stoppe helt opp; det var nemlig en høne som fant det for godt å krysse hovedveien. Den skulle over på den andre siden, og skjønte tydeligvis ikke at den allerede var på den andre siden. Like før Tepelene fikk vi også spylt av bilen, det hadde jo kommet litt søle og støv etter vår tur i "åkeren" og vi ville jo gjerne levere tilbake bilen like presentabel til eieren. Også det skulle vise seg å være enkelt, bilvaskerier finnes jo i stort antall i Albania. Gutten som holdt på med høytrykkspyleren tok "vår" bil med én gang, selv om han holdt på med en annen. Siden vi bare skulle ha en rask spyling utvendig så gikk det greit, sa han. Og prisen da, spurte vi når han var ferdig? Det, svarte han, får dere bestemme selv. Og hvor mye tar du for å vaske en bil innvendig og utvendig da, med spyling og såpevask og pusseskinn, spurte vi. 4 euro, var svaret. Så da han fikk 200 lek for jobben skinte han like mye som bilen, og var strålende fornøyd. Det var vi også. 

Og jordbærene var deilige, både med og uten rosévin til. Og syltetøyet ble godt det også, nyrørte jordbær og jordbærsyltetøy passer perfekt til vafler.

25 mars er det som alle vet den store internasjonale vaffeldagen. Det kanskje ikke alle vet er at denne dagen feirer vi til minne om Vår Frue (Jomfru Maria), dette er nemlig den dagen hun fikk budskapet fra engelen Gabriel om at hun var "på tjukken" med Jesusbarnet. Og skulle du lure så feires vaffeldagen over hele verden. Da var det ikke annet å gjøre enn å sette i gang vaffelpressa. Takket være flere gode naboer og venner hadde vi ikke mindre enn 3 presser i sving samtidig, og alle de norske var invitert til nystekte vafler. Noen hadde også med seg rømme, så det ble en formidabel vaffelfest. Og etterpå hadde vi vafler til frokost, middag og kvelds i flere dager. Vafler er aldri feil.

Så er vi kommet til "spis, drikk og vær glad"-spalten. Også denne gangen kan jeg presentere steder vi ikke har vært før denne turen, eller i det hele tatt. Flotte opplevelser i matveien, men også når det gjelder sjarme, kos og hygge.

Fish Filipi er jo et sted jeg har anbefalt før, når du kommer utenom sesongen. Kjempegod mat; deilig laksekotelett men også annen god fisk, og de er flinke på pastaretter også. Og den kremede kyllingsuppa var også helt nydelig.

Kyllingsuppe og laks på Fish Filipi

En plass vi har oppsøkt flittig i år er Taverna JoAn, aldeles nydelige retter til greie priser, og superhyggelig vertskap. Det er flere av våre venner som har fått denne plassen som en av sine favorittspisesteder denne sesongen. Her får du også laksekotelett men her i appelsinsaus, du får grønn pasta med reker, og mye, mye annet. De er, som så mange andre plasser, spesielt gode på fiskeretter.

Pastarett på Taverna JoAn

En annen plass vi ramlet inn for en lunch var  Manxurane, en fantastisk koselig og god restaurant som ligger langs hovedveien i retning Ksamil. Vi har vært der før, rett etter at de startet opp, men det er bare en ting å si: de har vokst med oppgaven. Mange spennende og velsmakende retter. Hit har vi lyst til å komme tilbake for en middag en gang.

Mozarella med tomat og ruccola

Kremet grønnsakssuppe

Bruscetta-tallerken med 3 forskjellige sorter

Pannestekte småpoteter i stedet for pommes frites

"Goooriii, Goooriii" ropes det så det ljomer i lokalet. Vi er på Restaurant Troy, og det kryr av nordmenn. Bortsett fra kokker, servitører, eieren og hans familie så er det faktisk bare nordmenn som er her denne kvelden. Og forklaringen på ropet er enkelt: Guri er albansk og betyr stein, og i dag er det Steinar-treff på Troy. Faktisk tror vi at dette er det første internasjonale Steinar-treff som har vært avviklet i Saranda, ja kanskje til og med i Albania. Og det er ikke mindre enn 4 stk Steinar som har møtt opp i kveld. Blir dette en årlig tradisjon? Uansett; maten på Troy smakte meg himmelsk: det var kylling i en spicy karrisaus med ris og salat til. Noen valgte selvfølgelig noe annet, men majoriteten gikk for denne nydelige retten, terningkast 9.

Nydelig spicy carrysaus med saftig og god høne

4 blad Steinar,

bildet er gjengitt uten først å ha innhentet tillatelse av de involverte

En rett jeg har lyst til å fremheve er RS-salaten. Den får du på "Ramo Saranda" eller RS som den også kalles. Salaten er himmelsk og består av en mengde forskjellig frukt, grønt og nøtter, med nydelig balsamico og olivenolje. I tillegg har RS også en av de beste fiskerettene i området, helt i toppskiktet, og en brukbar Bolognese.

RS-salat

Bolognese

Nydelig stekt seabass
 

Til slutt vil jeg nevne Restaurant Agimi, der får du en meget god Cæsar-salat, og en veldig god omelett. Seafodd spagettien var vistnok også utsøkt, men den er kanskje god over alt? Hyggelig var det også å treffe igjen Soni fra Limani, han er nå servitøren på Agimi. Vi anbefaler en tur oppom her, for å få noen "litt anderledes" retter.

Cæsar-salat

Omelett er aldri feil til lunch

Spaghetti fruta deti

Når vi ikke gjør noe annet så spaserer vi. Noen ganger langt, og noen ganger enda lenger. Det er koselig å gå tur, selv om trafikken og fremkommeligheten kan være så ymse. Vi ser og opplever mye rart og morsomt på vår vei, og det blir aldri kjedelig. 

Pizzaovnene her er vedfyrte, og nå er tiden for å toppe vedlageret

Noen ganger møter vi store geiteflokker som går langs veien med gjeterne 

Tilkomst til byggeplassen er ganske enkel

Ingenting er vel finere en blomstringstiden her

Noen hus bare nekter å gi opp

Jeg kunne tatt skrevet så mye mer, om turer på vaskeriet som endte på puben, om tur til frisøren som blir like glad hver gang vi kommer, og om blåskjell som enda ikke er i sesong men som serveres til de mest utålmodige allikevel. Og om en jeksel som brakk og måtte rotfylles med en helt annen type bedøvelse enn det vi bruker hjemme. Det ble fire konsultasjoner, en ny tann og sjokket kom med regningen, den lød på den nette sum av 3.500 lek, eller 396 kroner. Og mye, mye mer. Men alt har en ende, pølsa har to,  og det nærmer seg tid for hjemreise.

Og denne gangen ble det en hjemreise som varte fra kl 15 på mandag til kl. 23:30 dagen etter. Det blir 33,5 time på reise, det. Nå skjedde det heldigvis ikke noe uforutsett, alt gikk etter planen, og vi hadde et par flotte opplevelser underveis. Men det er fremdeles nesten 1,5 døgn på reise. Heldigvis hadde Finikas startet opp sin ettermiddagsrute, avgang kl 16 var midt i blinken for oss som hadde en rotfylling som måtte gjøres ferdig først. 

Det ble overnatting på Corfu der vi tilfeldigvis havnet på Restaurant Agioli som vi har hatt god erfaring med en gang tidligere, og der fikk vi en ny bestevenn, en kelner som var albansk. Og selvfølgelig fikk vi både raki og cumquat-likør. 

Turen over til Athen gikk greit, men 7,5 time i Athen er for mye, selv om vi tok 3 av timene i en lounge. Enogenhalv time i Amsterdam er derimot helt perfekt. Og så landet vi på Kjevik da, klokken 23:30, passe trøtte og reiseleie. Da var det godt å bli hentet av yngstesønnen og fraktet rett hjem, der det var nesten rett til sengs. Vi måtte bare lande med en bitteliten aquevit først.