Sarandavår 2024 - 4

 "Gjengen" er igjen samlet, og påsken nærmer seg. Fra å være 2 norske familier/par her, er vi nå 5. Og om noen dager blir vi enda fler. Det er alltid koselig, og ikke minst sosialt, når vi treffer igjen folk som vi vanligvis ikke ser, og som vi setter pris på. Det er noe med det å være i utlendighet; det ser ut til å fremme det sosiale på en helt spesiell måte som gjør oss mer utadvente enn det vi er vant med fra Norge. Dette er nok en av flere viktige faktorer til at vi trives så godt her. Forandring fryder, sa kjerringa og snudde rundbordet.

Mat er viktig. Både for å leve, og for å overleve. Uten mat og drikke duger jo som kjent ikke heltene. Og snart kommer jeg til poenget. Min åndelige bror (vi har forskjellig far og ikke samme mor, men føler oss ofte som brødre likevel) tipset meg for en tid tilbake om en bok som handler om mat og kosthold: "HVA og NÅR skal vi spise?" skrevet av Marit Kolby. Den fikk jeg etter hvert kjøpt meg, og holder nå på å lese. Jeg har i årenes løp lest en god del om, og gått på flere kurs om helse, mat og kosthold, men dette var virkelig en "eye-opener". Jeg skal ikke plage noen med detaljene, men kan bare anbefale denne boka på det varmeste. Best av alt er at det ser ut som at kostholdet her, som vi jo er så glade i, mest sannsynlig er det sunneste kosthold du kan få. Kanskje med et par små minuser da, som det er mulig å styre unna når man vet om det. Dette med Middelhavsdietten har vi vel alle visst om og trodd på, men nå blir dette ytteligere bekreftet. Men les og vurder selv. 

Det å gå tur i byen nå om dagen, det kan være en utfordring. Forleden dag klarte vi å hisse på oss en illsint albansk brosteinslegger, han kjeftet og hylte og så kylte han en brostein i marka så vi hoppet høyt, og kom oss fortere enn svint bort fra området. Men til vårt forsvar; når det ikke er merking og sperringer, og vi ser andre gå der, da er det ikke så lett å være en stakkars turist.

Midt på torget jobbes det veldig for tiden

Noen plasser har de klart å stenge av for trafikk

I dag 20. mars er det vårjevndøgn, der dag og natt er like lange. Dette skjer samme dato i hele nordeuropa, og faller alltid på 19., 20. eller 21. mars. Sommertiden i år starter 31. mars, da stilles alle klokker, både i Albania og Norge en time frem (klokka stilles alltid mot nærmeste sommer). Dette må ikke forveksles med fettjevndøgn som kommer hvert år 31. april, da alle badevekter skal stilles 5 kg. tilbake. I tillegg til alt dette så er fredag 22. mars merkedag og offentlig fridag i Albania. Da feires "Sultan Nevruz dag" til minne om fødselsdagen til Ali Ibn Talib (som døde i 661 e.v.t.) Det feires også fordi dette er den persiske nyttårsdag.

Denne skal vistnok finnes i Ksamil, bildet er lånt fra nettet

 Det er alltid mye spennende å se og lære hvis man bare får hodet opp av sanden og rumpa ut av stolen. Vi går på turer og vi koser oss, og oppdager stadig noe som vi ikke har sett før. Og det er både spennende og morsomt med alt det nye som kommer, og alt det som bare er nytt for oss. Og noen ganger vet vi kke helt forskjellen på de to.

Fra 5te gate

Like ved trappa ned til stranda kommer en ny matbutikk, 

om det er fisk eller fast-food eller begge deler vet vi ikke helt enda.

Når det gjelder steder for mat og drikke så er det stadig flere som åpner nå og håper på en tidlig sesongstart. Og maten er som alltid god, og kommer som oftest i rikelige porsjoner. Prisene har dessverre økt her som i Norge, men det er fremdeles overkommelig. Middag for 6 personer i går på Laberia kostet oss for eksempel 6.300 lek (NOK. 710) med drikke, dessert og raki etterpå. Så blir det jo gjerne til at vi besøker de samme, faste plassene flere ganger. Og ikke minst blir det mer hjemme-middager nå, det er både koselig å behagelig å spise hjemme foran TV'en. Og der kan vi få noe annet enn pommes frites som tilbehør.

Fiskemiddag hos Oxhaku

Og qofte: kjøttkaker, også på Oxhaku 

Pancetta (grillskiver) på Laberia

Laksefilet i appelsinsaus på Taverna JoAn.

Ofte får vi raki "on the house", her på Laberia

Og noen ganger, når vi har god tid og været er bra, spaserer vi til kanalen i Cukes, der vi har gode venner og det serveres god lunch. Det er ca en mil å gå tur/retur. Da går vi utover på det vi kaller ny-veien og albanerne kaller 6tte gate, og hjemover går vi ofte langs sjøen. Der er det stykkevis flere veier å velge mellom, noen som er lite traffikert, og det er jo både trivelig og behagelig.

Restaurant River View lever opp til navnet

På havna skjer det lite om dagene. Hurtigbåten fra Korfu kommer ca halv ni hver morgen og reiser tilbake ca klokken ti. Noen ganger er det én båt som kommer, noen ganger to, men de kommer og går samtidig. De er fra hvert sitt selskap, det koster det samme og de går samtidig. Forstå det den som kan. Og annenhver fredag kommer cruisebåten Arethusa med turister, da da kryr det på kaia av grått hår og spaserstokker som skal på busstur, gudene vet hvor. Arethusa blir liggende ved kai over helga, mandag klokka 16 kaster den fortøyningen og reiser til neste destinasjon. Det var den underholdningen for oss.

 

Vi har stadig noe å finne på, noe vedlikehold må gjøres, noe skal handles. Vi prøver å leve litt som i Norge, men det er ikke lett. Men dagene flyr.