Sarandavår 2024 - 2

 Å våkne opp om morgenen, frisk og uthvilt i egen seng, og høre bølger som slår mot stranden, det er sjelebot. Ute er det 10-12°, sola har så smått begynt dagens vandring over himmelen, og alt er bare deilig. Og om litt er kaffen klar.

Byen ligger fremdeles i dvale etter vinteren, men begynner så smått å strekke på seg og riste støvet ut av pelsen. Mange spisesteder er fremdeles stengt, men heldigvis for oss så finnes det en god del som er åpne hele året, selv om de ofte har et begrenset utvalg på menyen. Mange spisesteder benytter denne tiden av året til oppussing og revitalisering; det er tydelig å se at noen tjente gode penger i fjor. Og er det noe albanere er flinke til så er det å putte ny-pengene sine i ny-bygg. (Hadde de vært like flinke til å vedlikeholde det de allerede har, ja da hadde mye sett anderledes ut her.) Og i byens gater hersker en aktivitet som vitner om stor optimisme. Og en del er allerede ferdig, som "Europa-plassen" som har blitt kjempefin.

Europaplassen med nedfelte spotter og tenke-tre.

Sånn omtrent alle byens gater er nå gravd opp, og for oss ser det ut som at dette blir gjort etter tilfeldighetsprinsippet. Det har mange arbeidslag i gang her; noen graver bort det gamle dekket av betong eller asfalt, noen legger ned nye rør og kabler i hullet, og noen graver igjen hullet. Et lag legger betong oppå det nye dekket mens andre igjen legger brosten oppå betongen, så kommer det mer betong som støper fast brosteina. Etter hvert kommer de som skal montere master og lys, kantestein og benker. Og det ser ut til at alle bare finner seg et sted de kan jobbe akkurat den dagen. Det er mulig at noen har en plan eller en oversikt, men den er ikke lett å få øye på for et utrent øye. Og nytt er det jo at alle de større gatene belegges med brostein i fine, tradisjonelle mønster.

Ovenfor parken

Utenfor Alfa og Fish-Time

Ved Andon Lapa hotellet

Omtrent ved nedgangen til Zero Zero Beach

I tillegg til all gravingen og legging av nytt dekke i gatene har byens samlede beholdning av stillasmateriale blitt gravd fram fra loft, garasjer, lager og kjellere, og hvor de ellers måtte ha lagret dette, for deretter å blitt satt opp på omtrent alt av byens fortau. Det er derfor bort i mot en olympisk øvelse å komme fra den ene enden av byen til den andre; eneste plassen det går greit å forflytte seg nå til dags er på strandpromenaden. Og grunnen til alle disse stillasene som settes opp er grei: her er det fasademaling på gang. Byens byggelse skal forskjønnes med ny maling, og det ser ut til at det i hovedsak skal gå i hvitt. Dette gjør jo at byen, når alt dette arbeidet engang blir ferdig, fremstår som en  skinnende juvel med nye gater og nymalte hus. Dette gleder vi oss til.

De fleste gatene er slik i sentrum

Vi har også vært ute på farten, på en lang spasertur. Søndag trasket vi til "Cukes-kanalen" som ligger på veien mot Ksamil, og der traff vi på gode venner som bor i den delen av byen. Vi fikk først en guidet omvisning i området, og det må bare sies høyt og tydelig at dette er virkelig et område som har mer i seg enn vi først trodde. Mange flotte villaer, en nydelig liten offentlig badestrand, og flere kafeer og restauranter. Og ikke å forglemme kjerreveier og stier så idylliske at det kan vanskelig beskrives med ord. Her fikk vi servert honning og raki mens vi hadde oss en hvil på et pit-stop, før vi til slutt endte på restaurant Ali. På grunn av at det var utenom sesong hadde de bare en type mat: kylling. Til gjengjeld var det hele to varianter av denne; kylling i ris og kylling i macaroni. Begge deler aldeles nydelig. Og med en supergod salat til ble dette et nydelig måltid. Og prisen her litt vekk fra sentrum var absolutt til å leve med. 

Velstelt og flott villa ved Cukes

På Ørnevingen; Krahu i Sqhiponjes, er det full renovering på kjøkkenet, det skal det gamle ut og nytt inn. Det nye blir større med flere maskiner og bedre arbeidsplass, og mer effektivt. Noe som vi vel må innrømme har vært et skrikende behov en stund. Meathouse har utvidet hele restauranten, de skal ha 10-12 bord mer, og de har flyttet og utvidet kjøkkenet. Med duse fine farger på veggene og nye bilder blir dette supert. I tillegg har de skiftet navn til Balcony Resturant for å komme bort fra et stigmatiserende navn; de har jo like mye fisk og sjømat som kjøtt på menyen, og de har til og med grøntfór for dem som foretrekker det. Ellers dukker det jo opp nye plasser både her og der, det blir spennende å se etter hvert.

Rett over gata for oss kommer denne, de holder på med innredning nå.

Av de etablissementer som er åpne har vi hittil besøkt Kristiano (ex. Paradise), Balcony Restaurant (ex. Meathouse), Taverna Joan (ex. Joan Fastfood), Oxhaku og Laberia.Og det er vel bare å si at de leverer alle til terningkast 10. På denne tiden har de tid til å lage den beste maten, og til å være ekstra hyggelige.

Kylling grillspyd

Omelett

Pancetta

Til slutt litt om været på denne tiden, det har vært mildt sagt skiftende. Det har vel knapt vært samme vær to påfølgende dager, det har variert fra typisk tidlig norsk sommerdag til typisk norsk vinterdag med kuling i kastene. Og det meste som ligger mellom her. Heldigvis har vi drill som kjører markisene opp og ned, ellers hadde vi risikert å få muskler av all snurringen opp og ned. Vi er glad for at vi har godt varmt tøy, ikke bare shorts og t-skjorter. Og dagene flyr jo som vanlig avgårde, fruen leverer sine 5½ time med daglig "blod, svette og tårer", mens jeg stort sett gjør forskjellig forefallende arbeid. Kveldene går med til mat og TV, akkurat som hjemme. Og norsk TV er ikke noe stort problem å få inn her, med litt ekstra innsats får vi det meste. Alt i alt så har vi det så bra som en klimaflyktning kan ha det.