På tur igjen - vinter/vår 2023 - 9

Ja, kjære venner, da ble det et reisebrev til på tampen. Eller hvor vi nå befinner oss. Som jeg har sagt tidligere; dette begynte som en dagbok for oss selv. For at vi skulle kunne bla oss tilbake og mimre hvis vi er så heldige at vi blir gamle og grå, og hukommelsen blir endra dårligere enn den er i dag. Så ble, takket være den enormt hyggelige tilbakemeldingen jeg har fått av så mange av våre venner og kjente, og venners venner, i form av både "likes" og kommentarer, dette med reiseblogg til en greie (som det heter nå). Og hvem vet, kanskje det blir flere reisebrev en annen gang også. Men dette blir definitivt det siste brevet for denne gang, så takk igjen til alle dere som har fulgt oss på turen.

Det er fantastisk å sitte her i stua, stille og rolig, med skyvedøra oppe, og det er over 20 grader ute. De eneste lyder jeg hører er bølgene som slår innover stranda, og min egen knotting på lap-toppen, for ikke å si knotingen. Her går det unna, jeg bruker LFT- metoden når jeg skriver. (Let - Finn - Trykk), og inspirasjonen kommer fra alle kanter, både innenfra og utenfra. At det skulle bli slikt deilig vær nå er jo bare fantastisk, og i ettermiddag blir det tur i byen igjen. En sunn og deilig lunch med påskestemning. Dog uten Kvikk-Lunch og appelsin, selv om vi har plukket appelsin fra et av gatas mange "ville" appelsingtrær. Den var tørr og full av stein, og ikke noe som fristet. Men litt morro å bare kunne strekke opp armen og plukke frukt i gata.

En lunch på Limani, enkel, sunn og god.

På våre turer rundt i byen ser vi mange endringer, både små og store. Det bygges både opp og ut, fasader endres, gulv legges og tak males. Det er både Joan, Taverna Garden, Fish Time og mange flere. Paradis er blitt til Kristiano, og har fått litt nye farger og veldig nye og fine toaletter. Dette viser jo med all tydelighet at det kom inn penger i kassa forrige sesong, og at de som driver har noe på kistebunnen å ta av. Og deres investeringsvilje står slett ikke noe tilbake for evnen for å gjøre det. Vi har også fått høre at forrige sesong var bra. Det blir spennende å se hvordan økonomien og krigen påvirker årets sesong, for mange av feriegjestene her var jo nettopp fra Ukraina, Russland og andre baltiske stater. Vi håper de blir bra også i år.

Fish Time har fått glassvegger mot eksos og bråk

Fast-food Joan har fått ny yttervegg og gjerde

Rett over gata for Terrini Travel har to små lokaler blitt ett større. 

Blir det nytt creperie, ny suvenirbutikk eller enda et billettkontor?

Jamaica bar har fått plastvegg og friske farger.

Det er flere ting som skiller Albanere fra oss nord-europeere, og en av tingene de sliter med er sitt tunnelsyn. De ser ikke bjelken for sin egen splint. Jeg tenker på søppel og skrot. Både stort og smått av søppel. De bygger nye flotte hus, flotte nye veier, de gjør det så superfint at det er uten sammenligning noe sted. Alt mens nabotomta, eller grøfta så siden av veien, flyter over av søppel. Men dette ser de ikke. De ser knapt nok lenger enn egne skotupper. Dette  skyldes nok i hovedsak to faktorer: de er (dessverre) blitt vant til at det er slik fordi andre alltid har ordnet opp for dem, og de har heller ikke noe system for forbrenning eller gjenvinning av søppel. Det skal sies at det nå er mye, mye bedre blitt enn det var for ti- femten år siden, men det er fortsatt en utpreget utfordring og et forbedringspotensiale. Så et godt råd til til Albania vil være at dette er noe de bør ta tak i, hvis de ønsker å sitte ved det store runde bordet i Brüssel. Lykke til.

Illustrasjonsbilde, det kan være både bedre og verre enn dette.

Den gang vi flyttet inn her for 15 år siden, var det kun én varmepumpe i leiligheten, den var i stua, og den bråkte som et lite helvete. Hver gang den startet trodde vi det sto en tankbil på tomgang på verandaen. men vi ble jo vant til "udyret" etter hvert. Men én A/C var, uansett om den bråkte for 5, ikke nok, ganske snart forsto vi at vi måtte investere i en A/C på hvert rom, og dette fikk vi ordnet hos den lokale "Elkjøp"-butikken. Disse on/off maskinene har vært pålitelige og i flittig bruk  i omtrent 14 år, og det var på tide å få byttet dem ut, de sang på aller siste vers. Nå skulle de byttes i moderne invertere som er både mer miljøvennlige og rimeligere i drift. Forhåpentligvis  varer de også like lenge.

Det gamle plukkes ned før det nye skal monteres.

Klima- gutta kom slepende med kasse på kasse, bare en halv time etter avtalt tid, og fjerning av gamle samt montering av 3 stykk nye varmepumpe tok temmelig nøyaktig 5 timer for 2 mann. Nå var jo hullene til slangene der fra før, men uansett skulle alt gammelt demonteres, og det skulle bores nye hull til nye oppheng, før selve monteringen kunne gjøres. Ikke dårlig tenker vi, og er godt fornøyd. 

Hipp hurra for 8. Mars. Vi er jo selvsagt for lik lønn for likt arbeid, og likestilling der det er praktisk og fornuftig. Men som alt alt annet må fornuften ligge i bunnen. Her i Albania er tydeligvis 8. Mars noe mer enn det vi er vant til i Norge, kanskje med god grunn i et så patriarkalsk samfunn. Denne dagen kommer damene ut, kledd i sine fineste gevanter, og de promenerer på gatene og giroen, eller de drikker kaffe på en kafé. Vi trodde først det var bryllup eller stor fest på gang, men nei det, det er Damenes dag. Og kelnere sier gratulerer med dagen til damene, selv om noen kaller det for "mothers day", det kan godt skyldes språkforvirring. På Limani spilles det høy og fin musikk i lunchen, og det går en strøm av stivpyntede damer og jenter att og fram. Og det flagges på byens flaggstenger. Hipp hurra.

For noen er badesesongen allerede i gang. Eller kanskje er litt av poenget med SUP å holde seg ute av vannet. Uansett så er vår "venn" fra tidligere år i gang med sin daglige tur over fjorden, til glede for seg selv og andre.

Så ble det slutt på dette brevet også. Tradisjonen tro må det bli noen matbilder på slutten, mat er jo viktig, og drikke like så. Men bare så det er sagt, vi har noen hvite dager innimellom. Da er det kun raki og hvitvin som gjelder. Og det er mange dager der vi lager både lunch og middag hjemme. Ellers kan vi melde at rødvinen som alltid er litt varierende, den blir vanligvis noe bedre utover sesongen når alt fra forrige sesong er drukket opp. Fatøl kommer også senere, bortsett fra på Restaurant River View, der de åpnet årets første fat dagen før vi var der. Og maten rundt om kring er som den alltid er: fantastisk.

Det er flott når de kan servere retter som ikke står på menyen, 

her en Spaghetti Bolognese på SR.

Fisken på SR var i verdensklasse, en av de beste i byen.

Olje og eddik på Laberia. Veldig god olje var det der også.

På Meathouse hadde de både kyllingfilet 

og kyllingklubber. Begge deler helt utmerket.

På Paradis får vi en helt spesiell Margarita. 

Så sur som knigg, noe som virkelig setter fart i spyttproduksjonen.

Og snitzelen der er kjempegod:

Hvis kona (eller mannen!) maser om at det har blitt for lite grønt i kosten, 

da er det på tide å ta en salat.

 

Takk for følget.