På tur igjen - vinter/vår 2023 - 8

Tenk at vi allerede har vært her i vårt Paradis i mer enn 3 uker. Fra 11 februar til 11 mars er tiden vi hadde til rådighet denne gangen. Og det er kun få dager igjen til vi atter en gang må pakke kofferten og sette kursen nordover. Det er med blandede følelser, som alltid. Og dagene renner som sand mellom fingrene våre, snart er det tid for retur. Det nærmer seg en oppsummering. Kan det bli et brev til, tro?

Selvfølgelig gleder vi oss til å komme hjem, til venner og familie, leilighet og jobb, til både det ene og det andre og det tredje. Men det er et tankekors dette, en skikkelig påminnelse om at dagene og tiden går så usannsynlig fort, og vi har ingen tid å miste. Dagene har forsvunnet som en fjert i en kurvstol. Og vi har kost oss noe veldig, uten å verken krangle eller sloss det aller minste.

Jeg har fått flere spørsmål om hvordan været og føret har vært denne måneden, til det er det mye å si. Vi har hatt det tidvis ganske kaldt men heldigvis uten frost, ned mot null grader, og vi har hatt det varmt, over 20 grader i skyggen og opp mot 30 i sola. Vi har hatt øs, pøs, plaskregn, og vi har hatt tørke. Det har vært kraftig vind, opp i kuling i kastene og det har vært blikkstille. Vi har i grunnen hatt alle de norske årstidene, med unntak av snø, i løpet av denne måneden. Og det er akkurat som vi forventet. For når vi hører at det er 27 blå på Hovden, ja da er det deilig å være her med "bare" 13 varme. Og vår. Nå blir det grønt og fint her, og det blomstrer og knupper seg på busk og trær, og fuglene synger. Nå starter den ekstra, aller fineste tiden.

En ting vi har lagt godt merke til denne gangen er prisstigningen. Det som før har vært en prosent økning av prisene nå og da, har nå blitt til reell prisvekst. Og det er ikke i første omgang lønningene som har steget, det er nok heller råvarene. Fra å være blant de 3 billigste land i Europa har Albania nå ramlet ned på en 8. plass, tett fulgt av Polen. Heldigvis ligger Albania pris- gunstig an i forhold til andre ferieland som Spania og Portugal, men det er et faktum at en ferie i utlandet ikke er like attraktivt som det en gang var. Den virkelige gullalderen ser ut til å være over, i alle fall for denne gang. For oss er det vel både bra og ille.

Selv så må vi nok grave litt ekstra dypt i frakkeforet nå. Først har vi nylig foretatt diverse større og forholdsvis kostbare innkjøp til leiligheten, og ikke nok med det, de 3 snart 15 år gamle air conditioner har begynt å takke for seg, nå hoster og stønner de og trygler om å bli pensjonert. Heldigvis har vi gode forbindelser, og vi får montert nye og bedre pumper til grei pris. Men som vi alle vet, pengene går, her som hjemme, og de kan bare brukes én gang. Heldigvis er de årlige kostnadene ved å ha leilighet her lave, slik at det er mulig å gjøre noen nødvendige investeringer innimellom.

Og når vi først snakker om investeringer, her i landet benyttes et system for postordre som vi synes er fantastisk. Både effektivt og morsomt. Nå kan vel for så vidt ikke postordrekjøp regnes som god investering, men allikevel, her er greia:  Vi skulle ha noe utstyr for terrassen, av den enkle grunn at vi får sommergjester med småbarn. Vi fant ut at dette som vi trengte ble solgt hos Megatek, som er tidligere omtalt i bloggen. Vi går innom våre gode venner og hjelpere, Mirela og Fatos hos Terrini Travel, og spør hvordan vi bør gå fram. Dette ordner jeg, sier Mirela straks. Og hun hiver seg på telefonen og logger inn, ikke hos Megatek Online, men på Magatek på Instagram. Det er den beste plassen å sende melding til dem, sier hun, da svarer de raskest! Og varene kom med varebil, 2-3 dager senere. Regningen ble gjort opp direkte med sjåføren på bilen, av kontordama som tok av egne penger. Og vi gikk innom litt senere på dagen, hentet varene og gjorde opp for oss. Og så er det noen som tror at alt fungerer så mye bedre i Norge.

Det dukker jo år om annet opp andre norske som også har funnet sitt Paradis her i "Landet ved det Joniske Hav". Noen ganger kan det bli et møte, tilfeldig eller planlagt via Facebookgruppa vår, men ofte er man her på forskjellige tider av året. Oftest vet man om hverandre, men veiene krysses ikke før de plutselig gjør det. Og da blir det alltid koselig. Nå regnes vel manns minne for omtrent 20 minutter i vår alder, men jeg husker ikke et eneste treff som ikke har vært hyggelig. Og noen er ekstra hyggelige, og man ønsker å treffes igjen. Slik har det vært denne gangen. For når sant skal sies, og det skal det jo ofte, så er det veldig koselig å snakke norsk innimellom med andre enn seg selv i speilet, og ektefellen. 

På veien utover Nybyen ser vi stadig flere tegn på at sommeren er i komminga.

Det bygges nye hoteller over en lav sko, 

at det er mer enn 10 nye under oppføring er brennsikkert.

Så nå har vi vært ute sammen og spist og drukket godt et par-tre ganger, og besøkt hverandres hjem. Noe som også er veldig hyggelig. Og det er moro å dra til andre siden av byen, det noen kaller for Nybyen, andre for Solsiden, og besøke de lokale spise og drikkesteder der. Og sikkert ditto koselig for dem å komme over her i Gamlebyen, Koddra. Dette må sies å være en bonus ved det å leve livet her sør.

Restaurant River View - helt topp servering, og nydelig raki

Nydelig omelett til lunch

Sesongens første blåskjell, litt små men gode (i følge pålitelige kilder)

Her har det gått fort! Flat lyktestolpe og bremsespor.

Albanere kan kunsten å lage murer. Både lange og høye.

I kjent stil avslutter jeg med noen koselige matbilder fra diverse luncher og middager, kanskje med en liten kommentar til. Og så håper jeg dere blir like sultne av å se disse bildene som jeg gjør.

Noen bare elsker stekt aubergine. Eller "patëllxhan i skuqur" som vi pleier å si.

En ny favorittrett, de kaller det kebab her. Kjøtt stekt med løk.

På Hotel Agimi får man kjøtt med saus. Her kalv i brun saus.

Eller kylling i  avocadosaus.

Vel bekomme!