Jeg har fått en stor og fin kompliment, nemlig flere forespørsler "om det kommer "reisebrev" snart". Så det som startet som en minnebok for oss selv blir tydeligvis satt pris på av andre også. Så da må jeg bare bøye meg i støvet, og si tusen takk til dere hyggelige og snille mennesker.
Ja da er vi på tur igjen. Er det coronavennlig eller ikke; vi er ikke sikre, men som fullvaksinerte tar vi den sjansen glatt. Og vi er jo forsiktige, vasker hendene hver dag og bruker sprit både inn- og utvendig så ofte vi kan. Og turen går til "hytta", vårt paradis på jord. Og når man, som oss, stiller seg noe tvilende til et paradisisk liv etter dette, er det jo like godt å ta det nå.
Vi blir hentet hjemme litt før halv åtte av en pirat-taxi, denne gangen skal vi prøve en for oss ny transport; nemlig VY buss for buss for tog. Den skal vi ta helt til Lysaker stasjon i Oslo, der vi skulle bytte til tog for buss. Og når sant skal sies, så var dette en meget behagelig og hyggelig tur som godt kan gjentas når det passer slik.
Turen videre ut i det store landet som heter utlandet, visstnok verdens største land, gikk også greit og uten viderverdigheter, både innsjekken på Gardermoen og flyturen med Norwegian gikk kjempefint. Eller smooth, som ungdommen sier når de ikke kjenner til gode norske dekkende ord. Hentingen på flyplassen i Tirana gikk også som planlagt, og plutselig var vi på rommet på hotellet. Og plutselig etter det satt vi i hagen og koste oss med både raki og reisefølget, og sannelig ble det ikke litt suppe også. Her hadde vi også gleden av å bli litt kjent med naboer fra Saranda og Bergen, et hyggelig bekjentskap. I og med at disse naboene bor på henholdsvis andre siden av bukten i Saranda og andre siden av fjellet i Norge så hadde vi bare facebookkjennskap fra før, nå ble det mer nærkontakt og hyggelig samvær. Det er jo alltid trivelig med ny bekjentskap.
Greit lite rom på hotellet, med utsikt til flyplassen.
Utsikt ned i hagen der vi satt og spiste.
Plutselig var det morgen, en deilig frokost var fortært, sjåføren var kommet og alle var klare. Vi fikk med oss mesteparten av bagasjen, og satte kursen mot Saranda, 6 stykker pluss sjåfør i minibuss. Og turen gikk fort, det var mye fint å se langs veien, og med en liten stopp i Fier for å bytte noen barneklær i et varesenter ankom vi Restaurant Oda for lunch etter ca tre timers tid.
Over et bilde fra Fier, og under er restaurant Oda.
Etter en deilig lunch gikk turen vider sørover, og vi ankom Saranda i 4 -5 - tiden. Og Eva stakkar oppdaget at den ene kofferten, den med nøkkelen til leiligheten, laderen til mobilen og hele feriekapitalen sto igjen på hotellet i Tirana. En rask telefon gjorde at hun senket skuldrene, og kofferten skulle bli hentet og transportert til Saranda om en dag eller to, noe den også ble. Og alle hjerter gledet seg!
Været og temperaturen var perfekt, og alt var på stell i leiligheten. Vi hadde bedt om at kjøleskap og varmtvann skulle være slått på, noe det også var. Bare så synd at vedkommende hadde skrudd av hovedsikringen av gammel vane da de gikk. Nok en god latter og en god historie å fortelle.
Dagene flyr, akkurat nå kommer jeg ikke på noe spesielt å fortelle men kommer tilbake med oppdateringer etter hvert. Det virker som gjestene trives, på tross av en lei halsforkjølelse, men alt går over som reven sa da den ble flådd.
Vi studerer fullmånen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar